The Good Doctor

Jeg prøvde idag å se på The Good Doctor. Jeg så episode 1 og litt av episode 2, men mer enn det klarte jeg ikke… For å se hvordan den autistiske hovedkarakteren dr. Murphy blir behandlet fremkaller for mange vonde minner fra livet. Minner jeg sjeldent besøker, minner helt tilbake fra barneskolen, vonde minner jeg helst skulle ønske det var mulig å glemme.

Når jeg så på serien fikk jeg lyst til å slå til TV-en eller kaste noe på den. For jeg ble sint, veldig sint, men samtidig trist. Følelser er ikke min sterke side, det vet de fleste som kjenner meg, men jeg vet godt hvordan følelsen av å bli avvist er, eller følelsen av å bli sett ned på for måten enn er i møte med andre mennesker. Jeg vet hvordan det er når folk ser eller hører diagnosen autist og tenker at her er det ikke noe vits.

Livet er uutgrunnelig for autister og vi møter ofte på mennesker som ikke ser vårt potensiale, mennesker som anser oss som en byrde for samfunnet, men hvorfor er det slik? Hvorfor er ikke autister en ressurs som samfunnet kan bruke? Hvorfor vil ingen ha oss og mange av oss ender opp som uføre?

Det handler om måten folk tenker, og hvilke holdninger folk har folk har om oss autister. For mange av oss kan bli eksepsjonelle innenfor våre særinteresser. Jeg er selv svært interessert i autisme og det har gitt livet mitt mening. For i dag bruker jeg min særinteresse til det beste for autister gjennom informasjonsspredning på Autismepodden og i mitt virke som leder av Autismeforeningen i Norge, Vestfold fylkeslag.

Den østeriske forskeren Hans Asperger som først beskrev det som i dag kalles Asperger Syndrom i 1944 har selv sagt at “for å lykkes som forsker kreves det en ‘smule’ autisme”. Det tror jeg han har helt rett i! Dessverre er ikke samfunnet tilrettelagt for at autistiske individer skal kunne utnytte sine spesielle ferdigheter til det beste for samfunnet.

I artikkelen “Meet the autistic scientists redefining autism research” på Spectrum News får man et innblikk i hvilke holdninger samfunnet har til autister ved at det henvises til artikler der autistiske barn sammenliknes med aper og språkproblemene forklares med “en feilet domestisering av menneske hjernen”. Videre viser artikkelen til rapporter der det sies at autistiske individer er ute av stand til å være moralske eller at vi grunnleggende er egoistiske og egosentriske.

Dette er eksempler på svært ødeleggende, arkaiske holdninger vi i en moderne tidsalder burde være ferdig med, men dessverre er det fortsatt mange diskriminerende, abelistiske holdninger ovenfor autistiske individer. Disse holdningene er på alle måter feil, for autistiske individer har ofte en stor trang til rettferdighet og er ofte mer moralske en nevrotypikere. Videre er ikke alle autister egoistiske eller egosentriske, det er selvsagt noen, men det er helt normalt også i den nevrotypiske befolkningen.

Som dere ser over, er det et stort behov for holdningsendringer og kunnskapsløft i befolkningen. Jeg tror at om det skal bli bedre må vi autister selv ta til orde mot diskriminering, holdninger og være med å spre faglig korrekt kunnskap om vår måte å være på.

Det er ingen andre enn oss selv som vil stå opp for våre rettigheter og våre liv. Vi krever verdighet, respekt, likestilling og å slippe å bli diskriminert av samfunnet, men for at vi skal nå vårt mål må vi selv kjempe denne kampen sammen.


Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om autismepodden

Autismepodden er Norges første og eneste podcast om autisme. Vårt mål er å formidle faglig korrekt informasjon uten å miste autistenes stemme – For hvem er vel egentlig de virkelige autismeekspertene?

Mer om podcastens produsent finnes her!

Kategorier

Du er offline. Koble til internett for å laste nytt innhold!

%d bloggere liker dette: