Til deg med autisme

Mange på spekteret sliter med selvfølelsen, noe som er forståelig med tanke på alle de negative opplevelsene mange av oss har hatt opp gjennom livet. Det kan være mobbing, mangel på venner, ikke å klare fullføre skolen, ikke klare å få eller beholde en jobb osv.

Men sier det mest om oss eller om samfunnet?

Det er viktig å innse at det ikke alltid er oss autister som er problemet. Mange ganger er samfunnet ikke villig til å tilrettelegge for en autistisk måte å tenke eller være på, noe som er synd da vi egentlig kan ha mye å tilby samfunnet. For å være ærlig er det egentlig på mange måter et større tap for samfunnet en for oss, det er samfunnet som mister en betydelig ressurs og inntekt og gjør oss til en utgift.

Jeg har verken dårlig samvittighet eller selvfølelse for å være ufør i en alder av 24 år, for jeg har virkelig forsøkt å komme meg ut i arbeidslivet. Dessverre er det ikke alltid så enkelt. I dagens samfunn kreves det en formell utdanning for å få jobb nærmest uavhengig av yrke. Det er selvsagt unntak – det er alltids mulig å ta på seg en lavtlønnet jobb som ikke krever større utdanning – som å plukke søppel eller sope gater. Men selv disse jobbene kan være krevende når arbeidsgiveren ikke har forståelse for våre vansker. Dessuten hvorfor skal vi gjøre de minst attraktive jobbene (virkelig ikke nedlatende ment; drev selv vaktmesterfirma i flere år hvor jeg brukte hele sommeren på å vaske søppeldunker og leiligheter, klippe gress, vaske terrasser osv. noe jeg trivdes godt med) når flere av oss har potensialet til så mye mer enn det?

Det er ingen tvil om at det føles urettferdig å ikke ha muligheten til å ha lønnet arbeid – å ikke ha mulighet til å opparbeide bedre enn minstepensjon – er jeg takknemlig for det jeg mottar fra velferdsstaten. Misforstå meg rett, jeg ønsker på ingen måte å klage, men det er uten tvil ergerlig å ikke ha de samme mulighetene som andre bare fordi jeg er litt annerledes.

Nei, det er ikke alltid vi som er problemet. Når samfunnet ikke ønsker å investere i oss slik at vi kan utnytte vårt potensiale er det vel egentlig ikke vårt problem at vi da blir en byrde heller enn en ressurs?

Alle har potensialet til å være en ressurs og en byrde. Det handler i de fleste tilfeller om man passer inn i normalen, for er man annerledes fungerer ikke samfunnets firkantede målestokk.

Styreleder, kursarrangør og likeperson for Autismeforeningen i Norge Vestfold lokallag, Produsent og host for Autismepodden og Leder av Foreningen Talerør.
Jobber for et varmere samfunn der alle uavhengig av legning, kjønn, funksjonsnivå, rase m.m. har like muligheter. Har organisasjons- og ledererfaring fra frivillige, interessepolitiske organisasjoner og politisk parti. Holder kurs samt driver podcast og blogg om autismespekterforstyrrelser. Er aktiv brukerrepresentant og har erfaring fra diverse samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Vært folkevalgt til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Tønsberg kommune.
Stiftet i 2019 Foreningen Talerør da jeg opplever at det er flere grupper i samfunnet som ikke har en stemme. Foreningen Talerør er "den inkluderende foreningen" som skal være et talerør for alle grupper - også de som i dag ikke har en interesseorganisasjon som fremmer sin sak.


Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om autismepodden

Autismepodden er Norges første og eneste podcast om autisme. Vårt mål er å formidle faglig korrekt informasjon uten å miste autistenes stemme – For hvem er vel egentlig de virkelige autismeekspertene?

Mer om podcastens produsent finnes her!

Kategorier

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 557 andre abonnenter

Du er offline. Koble til internett for å laste nytt innhold!

%d bloggere liker dette: