Hvorfor jeg liker det skrevne ord og hvorfor jeg ikke liker chatt

Sondre Bogen-Straume

sondre@autismepodden.no | Nettside

Det skrevne ord er, om gjort riktig, langt mindre utvetydig en det talte ord. Det blir derfor færre muligheter til tolkningsfeil. Men dessverre fungerer chatt ikke betydelig bedre enn det talte ord. Om det er fordi folk bare er meget dårlige på å skrive korrekt eller om chatting bare er preget av en muntlig skrivemåte er jeg usikker på.

Jeg ser den samme tendensen rundt om på sosiale medier, folk har enten problemer med å skrive grammatisk og syntaktisk riktig eller velger å skrive på en muntlig måte. Uansett fører det med seg betydelige fallgruver med tanke på tolkning av meningsinnholdet i teksten.

Er det en utvikling den senere tiden at folk har blitt dårligere på å skrive eller er det tilgangen på platformer som facebook som gir flere muligheten til å dele sin mening skriftlig. Var det tidligere mediene som silte bort dårlig skrevne tekster eller var folk bedre til å skrive på en utvetydig og tekstuelt god måte?

På mange måter anser jeg dette som et problem skolesystemet dels er skyld i. For min erfaring er at man i norskfaget fokuserer særs lite på å bli gode skrivere og heller bruker tiden på mer unyttig arbeid som analyse av diverse skjønnlitterære tekster.

Burde ikke skolen fokusere på det viktigste, nemlig evnen til å kommunisere godt både skriftlig og muntlig?

Det er også for meg både forvirrende og frustrerende når folk velger å skrive på dialekt. Vi har to skriftspråk (hvor absurd det nå enn er) i Norge, bokmål og nynorsk. Hvorfor kan man ikke holde seg til å benytte et av de skriftspråkene? Det er utallige dialekter i Norge som ofte både har svært ulike måter å uttale ulike ors, men som også har andre måter å bygge opp en setning.

Når man velger å skrive på dialekt åpner man for utallige nye tolkningsproblemer…

Jeg er på ingen måte en skrivemester, men fokuserer alltid på å skrive mest mulig utvetydig. Det er selvsagt noen som tolker det jeg skriver på en annen måte enn det jeg har tiltenkt, men det skjer overraskende sjeldent.

Det å skrive er ikke en spesielt vanskelig prosess, men krever at en tenker gjennom det som skrives og gjerne reviderer teksten før den deles (noe en kan få en venn eller et familiemedlem til å gjøre).

Jeg skriver ikke dette for å kritisere folk som skriver på en utvetydig eller uforståelig måte, men for å sette søkelys på problemet i håp om at folk tenker gjennom måten de selv skriver og kanskje søker å forbedre sine skriveferdigheter.

Dette er spesielt viktig i når en søker å inkludere personer med språkforståelsesproblemer for når man bevist eller ubevist skriver dårlig ekskluderer det en stor gruppe fra å ta del i debatten.