En simile for å forklare det uforklarlige

Jeg vil her prøve å bruke en simile jeg over tid har utviklet og med stor hell klart å forklare hvordan endringer av planer, forventninger som blir knust og alle andre ting som for meg skaper vansker i hverdagen kan ha en slik påvirkning for mitt funksjonsnivå.

Et glass med vann

Tenk dere at vi har et tomt vannglass stående på kjøkkenbordet. Se nå for dere at alle de tingene som for meg er vanskelig i hverdagen er vanndråper som drypper ned i dette glasset. Nå har vi lagt grunnlaget for denne similen ved at vi alle som barn har forundret seg over hvordan vannoverflaten kan bli høyere en kanten på glasset.

Når da alle de tingene som for meg er utfordrende som plutselige endringer i avtaler, forventninger som blir knust og alt annet er en eller flere vanndråper alt etter hvor utfordrende tingene er drypper ned i glasset som sakte men sikkert blir fullere og fullere. Til slutt når mange nok dråper har kommet oppi glasset vil den ene siste dråpen få vannet til å renne over. Men glasset er jo enda egentlig fullt.

Når vannet renner over stopper alt opp i hodet mitt og jeg går inn i en dyp utmattelse som det kan ta alt fra én uke til flere måneder å komme ut av. Dette fordi at… Jo glasset er enda fullt og det må tørke tomt igjen, det er ikke mulig å bare tømme vannet ut, men det må fordampe og det er en langteklig prosess.

Etter som glasset blir tommere og tommere blir jeg mindre og mindre utslitt igjen, men før glasset blir helt tomt er det stor fare for at det igjen blir fylt opp av en liten reinskur. Det jeg her prøver å si er at frem til glasset er helt tomt skal det mindre til før det fylles opp igjen.

En annen ting er at mens glasset ikke er helt tomt vil mitt funksjonsnivå være dårligere en om glasset er tomt. Med andre ord, des fullere glasset er des synligere er de autistiske symptomene.

Hva kan vi lære av dette? Jo det at funksjonsnivået er ekstremt avhengig av formen ellers. Er det mange forstyrrende ellementer i omgivelsene vil jeg fungere dårligere en om det er færre. Er jeg sliten vil jeg fungere dårligere. Jeg klarer liksom ikke tenke.

Så i dag er jeg på topp, i morgen på bunnen, det fungerer omtrent slik over natten.

Styreleder, kursarrangør og likeperson for Autismeforeningen i Norge Vestfold lokallag, Produsent og host for Autismepodden og Leder av Foreningen Talerør.
Jobber for et varmere samfunn der alle uavhengig av legning, kjønn, funksjonsnivå, rase m.m. har like muligheter. Har organisasjons- og ledererfaring fra frivillige, interessepolitiske organisasjoner og politisk parti. Holder kurs samt driver podcast og blogg om autismespekterforstyrrelser. Er aktiv brukerrepresentant og har erfaring fra diverse samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Vært folkevalgt til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Tønsberg kommune.
Stiftet i 2019 Foreningen Talerør da jeg opplever at det er flere grupper i samfunnet som ikke har en stemme. Foreningen Talerør er "den inkluderende foreningen" som skal være et talerør for alle grupper - også de som i dag ikke har en interesseorganisasjon som fremmer sin sak.


Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om autismepodden

Autismepodden er Norges første og eneste podcast om autisme. Vårt mål er å formidle faglig korrekt informasjon uten å miste autistenes stemme – For hvem er vel egentlig de virkelige autismeekspertene?

Mer om podcastens produsent finnes her!

Kategorier

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 558 andre abonnenter

Du er offline. Koble til internett for å laste nytt innhold!

%d bloggere liker dette: