Etter møtet med kommunen
Etter møtet med kommunen har jeg bare blitt mer for at alle skoler skulle hatt videoovervåkning av alle rom, ute og inne. På barneskolen ble jeg mobbet av medelever og opplevde vold fra ansatte, men skolen har ikke dokumentert noen av disse tilfellene og dermed mener Sandefjord kommune at det ikke finnes noen holdepunkter for at jeg ble mobbet eller utsatt for vold.
Som sagt i forrige innlegg ble jeg og mamma i møte med kommunen indirekte beskyldt for å lyve om opplevelsene på skolen. For de har nemlig snakka med flere av de ansatte som hadde ansvar for meg. Men jeg har ikke hatt psykose siden barneskolen og kan derfor si at dette ikke bare er noe jeg innbilte meg. Egentlig er vel det faktum at jeg led av flere psykoser på barneskolen i seg selv et bevis på at noe var alvorlig galt? Ikke en eneste gang etter jeg sluttet på Krokemoa har jeg vært psykotisk.
Men etter møtet med kommunen må jeg innrømme at jeg har blitt noen hakk mer paranoid en jeg var før. For hvem lyver? Er det kommunen som nekter å la meg lese referatene fra samtalene de har hatt med ansatte fra barneskolen som lyver? Eller er det de ansatte som ble innkalt til samtale som lyver? Kanskje begge?
Noe som forekommer meg underlig er at alle de ansatte de har snakket med tydelig vis var enige om at jeg ikke ble mobbet, men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!
Men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!
Det er tre dokumenter fra barneskolen er mobbing nevnt. Det ene er et referat fra et samarbeidsmøte hvor pappa tar opp at jeg blir mobbet og de to andre er skjemaer skolen har fylt ut om meg, hvor det er huket av for at jeg ofte ble mobbet.
Men hvorfor mener jeg at det burde være videoovervåkning på skolene? Av den enkle grunn at det er den eneste måten vi kan sikre elevenes rettssikkerhet! For om det skal få fortsette slik som ting er nå, kan skolene i praksis gjøre mer eller mindre som de vil bare de velger å ikke dokumentere det. Kan vi egentlig ta sjansen på å stole på at skolene og lærerne velger å dokumentere feil de gjør? Jeg mener vi ikke kan ta den sjansen!
Vi kan ikke leke med andres liv slik vi gjør i dag. Det viktigste må faktisk være elevene, ikke de ansatte! Og om det skal skje må vi nok dessverre innse at de færreste vil innrømme egne feil om det kan medføre konsekvenser!
Sondre Bogen-Straume